På
søndag hadde vi «hviledag» som vi brukte på å gå i kirken og
slappe av. I kirken presenterte vi oss, og som gjester sang vi «Lord,
I lift your name on high» med bevegelser forran menigheten.
Gudstjenesten var overraskende lik de i Norge. Ikke så mye sang, og
litt «kjedelig» i lengden.
|
Middag i hagen. Fra venstre: Priscar, Dennis, Marie, Kerstin og Stellah |
|
Marie og Stellah forbereder seminar |
|
I går var det kyllingsuppe og chapati på menyen. Nesten som å lage pannekaker; gøy til å begynne med, men litt kjedelig i lengden. Resultatet ble forøvrig utmerket |
Etter
kirken dro vi tilbake til Scripture Mission hvor vi slappet av, lagde
middag og forberedte litt seminarer. På kvelden dro vi inn til byen
hvor vi kjøpte inn matvarer som sukker, mel, smør, brød, juice og
ris som vi tok med som gave til familiene i landsbyen. To og en halv
time senere enn planlagt kom vi fram dit, og ble ønsket hjertelig
velkommen!! Vi fikk være med å koke ugali på kjøkkenet; som var
et lite hus av jord med et bål til kokingen.
|
Priscar lager ugali |
|
Kerstin |
Da ugalien var ferdig
kom de bærende med ei høne som også skulle bli en del av middagen.
Og hvem skulle slakte; jo vi! Marie ble hovedansarlig å kutte
strupen, mens vi fikk oppleve noe nytt ved synet av en sprellende
høne uten hode som snurret rundt på bakken. Alle måtte holde høna
etterpå, og det var nok morsomt for tilskuerne å se hvordan vi
håndterte situasjonen. Ja, litt skepsis var det.
|
The killer alias Marie |
|
Iiiiikkk! Legg merke til hodet på albuen. |
|
Hallo? |
Etterpå
tok Stellah og Priscar (de to lederne fra Arusha/Tanzania)
hovedansvaret for å flå, klargjøre og lage mat av høna. Vi hjalp
til litt, men her så vi helt klart at de har lært noe under
oppveksten som vi ikke har. Middagen spiste vi inne på stua, og vi
fikk servert gode porsjoner. Ungene satt langs veggen, mens vi fikk
sitte i sofaene. De fikk maten etter at vi hadde spist, og da var det
bare ugali igjen.TVen skurret i bakgrunnen, og utenom TV og sofaer
var det veldig lite der inne. Desto mer gjestfrihet og hjerterom. Som
«dessert» fikk vi en veldig søt te med melk. Da klokken nærmet
seg 22.00 var det sengetid, og vi ble vist til rommene våre. Marie
og Margrete fikk dele ei seng på et rom, mens Kerstin fikk sove i
samme seng som ei av jentene der. En intim og minneverdig opplevelse.
I løpet av natten våknet vi både av at TVen sto på full guffe,
lysene ble skrudd på, vi ble spurt om de skulle følge oss til
toalettet og av at bestemora skravlet i stua. Hvor mange timer søvn
de hadde vet vi ikke, men mange kan det ikke vært.
|
Husene i landsbyen. De som bodde der var fem brødre med familiene sine. |
Vi
sto opp litt før sju om morgenen. Da fikk vi vasket oss i et lite
hus hvor de satte frem et kar med vann. Så fikk vi se på melking av
kyr, før vi fikk servert frokost som besto av søt te med melk og
brød med smør. Før vi dro, hentet vi vann the african way, ved å
gå til brønnen og så bære vannet på hodet hjem igjen. Gøy å
prøve, men vi trenger nok litt mer trening før vi blir like gode
som de afrikanske kvinnene.
|
Vannbæring |
Så har vi noen bilder fra fotballcupen på lørdag. Innlegg om den finnes lenger nede på siden:
|
Avslapning i skyggen |
|
Rød sand så lang øyet kan se |
|
Styrketrening |
|
Vann er godt i varmen |
|
Stort konkurranseinnstinkt |
|
Kamera, bilder og det å se seg selv på en skjerm er utrolig gøy! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar