tirsdag 10. juli 2012

En natt i landsbyen og bilder fra fotballcupen i Voi

På søndag hadde vi «hviledag» som vi brukte på å gå i kirken og slappe av. I kirken presenterte vi oss, og som gjester sang vi «Lord, I lift your name on high» med bevegelser forran menigheten. Gudstjenesten var overraskende lik de i Norge. Ikke så mye sang, og litt «kjedelig» i lengden. 
Middag i hagen. Fra venstre: Priscar, Dennis, Marie, Kerstin og Stellah
Marie og Stellah forbereder seminar
I går var det kyllingsuppe og chapati på menyen. Nesten som å lage pannekaker; gøy til å begynne med, men litt kjedelig i lengden. Resultatet ble forøvrig utmerket
Etter kirken dro vi tilbake til Scripture Mission hvor vi slappet av, lagde middag og forberedte litt seminarer. På kvelden dro vi inn til byen hvor vi kjøpte inn matvarer som sukker, mel, smør, brød, juice og ris som vi tok med som gave til familiene i landsbyen. To og en halv time senere enn planlagt kom vi fram dit, og ble ønsket hjertelig velkommen!! Vi fikk være med å koke ugali på kjøkkenet; som var et lite hus av jord med et bål til kokingen. 
Priscar lager ugali
Kerstin
Da ugalien var ferdig kom de bærende med ei høne som også skulle bli en del av middagen. Og hvem skulle slakte; jo vi! Marie ble hovedansarlig å kutte strupen, mens vi fikk oppleve noe nytt ved synet av en sprellende høne uten hode som snurret rundt på bakken. Alle måtte holde høna etterpå, og det var nok morsomt for tilskuerne å se hvordan vi håndterte situasjonen. Ja, litt skepsis var det.
The killer alias Marie
Iiiiikkk! Legg merke til hodet på albuen.
Hallo?
Etterpå tok Stellah og Priscar (de to lederne fra Arusha/Tanzania) hovedansvaret for å flå, klargjøre og lage mat av høna. Vi hjalp til litt, men her så vi helt klart at de har lært noe under oppveksten som vi ikke har. Middagen spiste vi inne på stua, og vi fikk servert gode porsjoner. Ungene satt langs veggen, mens vi fikk sitte i sofaene. De fikk maten etter at vi hadde spist, og da var det bare ugali igjen.TVen skurret i bakgrunnen, og utenom TV og sofaer var det veldig lite der inne. Desto mer gjestfrihet og hjerterom. Som «dessert» fikk vi en veldig søt te med melk. Da klokken nærmet seg 22.00 var det sengetid, og vi ble vist til rommene våre. Marie og Margrete fikk dele ei seng på et rom, mens Kerstin fikk sove i samme seng som ei av jentene der. En intim og minneverdig opplevelse. I løpet av natten våknet vi både av at TVen sto på full guffe, lysene ble skrudd på, vi ble spurt om de skulle følge oss til toalettet og av at bestemora skravlet i stua. Hvor mange timer søvn de hadde vet vi ikke, men mange kan det ikke vært.
Husene i landsbyen. De som bodde der var fem brødre med familiene sine.
Vi sto opp litt før sju om morgenen. Da fikk vi vasket oss i et lite hus hvor de satte frem et kar med vann. Så fikk vi se på melking av kyr, før vi fikk servert frokost som besto av søt te med melk og brød med smør. Før vi dro, hentet vi vann the african way, ved å gå til brønnen og så bære vannet på hodet hjem igjen. Gøy å prøve, men vi trenger nok litt mer trening før vi blir like gode som de afrikanske kvinnene.
Vannbæring
Så har vi noen bilder fra fotballcupen på lørdag. Innlegg om den finnes lenger nede på siden:
Avslapning i skyggen
Rød sand så lang øyet kan se
Styrketrening
Vann er godt i varmen
Stort konkurranseinnstinkt
Kamera, bilder og det å se seg selv på en skjerm er utrolig gøy!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar