fredag 29. juni 2012

Safari!!



Da er jeg tilbake fra en todagers safari i Lake man Yara og Ngorongorokrateret. Jeg reiste tidlig torsdag morgen med de andre teamene, og det hele begynte med ca fire timers kjøring frem til lunsjstedet. Der fikk vi servert loff, salat og frukt, og alle hev innpå til en kom på at „rå salat skal man vel ikke spise i Afrika?“, men selv med kjøring på humpete veier etterpå var det ingen som klagde på dårlig mage; flaks! På den kjøreturen følte jeg at jeg fikk se Afrika sånn jeg har sett det for meg. Jo lenger ut av byen vi kom, jo mer og mer ble det av unger som gjetet dyr langs veien, jordhus og folk som bar ting på hodet. Spesielt å se!
På torsdag var det Lake man Yara vi besøkte, som er en park med både skog og savanne. Vi fikk sett gnu, zebra, sjiraff, elefanter, flodhester, apekatter og flamingoer, og med strålende sol og flere blinkskudd med kameraet ble de en veldig bra dag. Etter safarien kjørte vi opp til kanten av Ngorongorokrateret hvor vi satte opp telt og etter mange timers venting, spilling og vitsefortelling fikk servert middag. Utrolig koselig å være der med alle sammen, og før vi la oss måtte stjernehimmelen granskes nøye. Kan vel generelt si at naturen og landskapet begge dagene var helt fantastisk!
Etter ei iskaldt natt og kun en halv times søvn for min del, var vi igjen klare for safari, men denne gangen i Ngorongorokrateret. Før vi dro dit var vi innom en Masailandsby hvor vi fikk se på dans og være med inn i husene deres. Jeg følte det hele var en smule regisert, men det var likevel en stor opplevelse og veldig lærerikt. Safarien i Ngorongorokrateret var rett og slett utrolig kul, men man merket jo at etter å ha sett flere tusen zebraer og gnuer så var kvoten fylt. Høydepunktet var vel å se løvene, men også for min del var naturen der kanskje like stort å få se.


Så i dag er det siste dag med EAC, før vi reiser videre til Nairobi i morgen. Der skal vi bo i et norsk område, så da skal vi vel få en skikk på oppdateringene her fra sør.

Margrete

torsdag 28. juni 2012

Mambo... Poa..! :D


(Teksten ble skrevet i går, men på grunn av sviktende internett, kommer den en dag for sent)

Fire dager har gått og vi kan se tilbake på innholdsrike, annerledes og spennende dager her i Afrika!
Vi må beklage at vi ikke har fått skrevet ett blogginnlegg tidligere, men det skal ikke puttes under en stol, at internettet her er en smule ustabilt, men VI LEVER!! I beste velgående!

Turen ned gikk overraskende bra – vi er tross alt i Afrika. Vi tok fly til Nairobi via Doha, Qatar, og dermed buss videre til Moshi, også kjent som Kilimanjaro landsbyen og East Africa Cup(EAC) sin vertsby.

På turen ned fikk vi et fantastisk godt tilbud på smykker av selgere som kom bort til bussen ved grenseovergangen. Her snakker vi special prices for us.


“One for 1 $, five for 5 $ and eight for 10 $“ Dette måtte man nesten bare slå til på... Eller ikke..*kremt*

I Moshi ble vi ønsket hjertelig velkommen av resten av distriksteamene og sommerteamet som allerede hadde kommet.

På tirsdagen hadde vi først et lite seminar om CHRISC og EAC(På CHRISC sine nettsider kan du lese mer om EAC og hva CHRISC jobber med.), siden bussen vi skulle ta til «campus» ikke hadde kommet ennå. This is Afrika!!(TIA) Og TIA er noe vi virkelig har fått kjent på og erfare de siste dagene. Dette er noe vi på forhånd hadde fryktet. Tenk så frustrerende! Virkeligheten er at det er ganske så behagelig og stressnivået er på minus-siden. Det er lenge siden vi har følt oss så avslappet.

Toppen av TIA fikk vi erfare senere om dagen da vi skulle stå for registreringen av godt over hundre lag, utdeling av tepper, matkuponger, sanitærartikler og bånd til over 900 afrikanere fra nær og fjern. Under årets EAC deltar lag fra 6 forskjellige nasjoner i Øst-Afrika. Det var unger over alt og ingen viste hvor de kom fra, hvor de skulle, hvem som er lagleder, hvem som hadde fått bånd og hvem som hadde fått alle tingene. Mange av ungene var overraskende gode i engelsk, men det viste seg etter at man hadde prøvd å kommunisere i lang tid og mottat mange samtykkende nikk, at slett ikke alle forsto engelsk.


Noen har reist i opp til 40 timer i buss, over mange landegrenser og for førstegang forlatt landsbyen og sett verden utenfor. Dette førte til en stor glede og engasjement i ungene, noe som under registreringen førte til en «smule» kaostilstand.

I dag var dagen da konkurranseinstinktet skulle testes og det de har trent på i ett år skal vises. Dagen begynte med seminar om forskjellige valgfrie temaer som Kicking Aids Out, first Aid, Leadership and culture. Etter seminarene ble lagene kjørt rundt til diverse steder og baner rundt omkring i byen. Bussene ble fylt opp til kanten og da vi trodde det var overfylt ble det stuet inn et helt fotballag til.

Kampene som egentlig skulle starte halv 11 var enda ikke begynt da vi gikk til lunsj halv 1. Vi har to ord; African time!

Etter en fantastisk god lunsj (ps: maten er FAKTISK veldig god!) dro vi ut til en annen bane hvor det ble konkurrert i volleyball og sitting-volleyball. Sitting-volleyball er en idrett som er spesielt tilrettelagt for personer med funksjonshemninger. Dette var veldig fascinerende å se på. Gleden, stemningen og innsatsen var på topp.

Mens kampene blir spilt rundt på banene fikk vi gleden av å gå rundt og mingle, bli kjent med masse fantastiske ungdommer, spille volleyball, ta bilder, lære og heie på swahili!

Hver kveld er det kulturkvelder hvor de forskjellige landene får gi oss en smakebit av det beste fra deres kultur. Første kvelden var det en åpningssermoni med taler fra diverse viktige folk, samt et brass-band som spilte alle nasjonalsangene, inkludert den norske. Det ga oss alle en spesiell nasjonalfølelse å stå midt i Afrika og synge «Ja, vi elsker». I dag fikk Kenya lov til å skinne i glansen på scenen.

I morgen splittes teamet litt opp hvor Margrete skal dra på nye eventyr på Savanen, sammen med Timon, Pomba, Simba og resten av sommerteamet og distriksteamene. Kerstin og Marie blir værende igjen i Moshi for å se mer av hva Moshi og EAC har å by på sammen med en annen, som heller ikke skal på safari.


Vi lover at vi skal gi et nytt livstegn når vi får tilgang på internett og skal prøve å ikke la det gå like lenge til neste gang – men TIA – This Is Afrika!

Kwaheri (ha det)

From Afrika with luuuuuvvv...

Margrete, Kerstin og Marie


lørdag 23. juni 2012

Pakking!

Da er kofferten nesten fylt opp, og spenningen stiger. I morgen møtes teamet på Gardermoen før vi tar flyet videre sammen til Nairobi. Jeg kan vel si på vegne av hele teamet at VI GLEDER OSS!!!!

Margrete

mandag 18. juni 2012

GiverGlede med STOR G

 I disse dager driver vi å gjør de siste forberedelsene til turen og for en stund siden sendte Kerstin ut mail til diverse idrettslag rundt omkring i Bergen og jeg blir rett og slett utrolig imponert over den vanvittige givergleden idrettslagene i området har. Kerstin har tidligere hentet fotballer og en del mindre baller, frisbeer og ca 30 drakter fra Fana IL.
På onsdag var jeg og hentet flere kasser med rundt 120 t-skjorter og sekker fra Åsane Fotball.
I dag dro jeg på tur til Gneist IL hvor jeg fylte opp KRIK-bilen full med 3 draktsett, flere keaperdrakter, keaperhansker, fotballsko, 19 fotballer, mange t-skjorter, jakker, gensere og masse mer.


Igjen; jeg har ikke ord! TUSEN HJERTELIG TAKK! De skal komme godt til rette.
Rommet mitt ser ut som et lager i øyeblikket med kasser til taket og stablet over alt. I år blir kontaineren fylt opp med masse godsaker fra Bergen :D


 JEG GLEDER MEG!!! :D
Marie

søndag 17. juni 2012

Team Bergen 2012

Da er det på tide å komme med en presentasjon av årets distriktsteam fra Bergen. Med kun en uke til avreise begynner vi virkelig å glede oss, for dette har vi sett frem til i hele år!! Under har vi skrevet hver vår presentasjon av oss selv, slik at dere får et lite innblikk i hvordan "bloggskriverne" er:
Hei&H!

Utrolig koselig at du ville sjekke ut bloggen vår! :D Mitt navn er Marie Nohre og jeg er en av de heldige som har æren av å dra på årets sommerteam. Et bilde sier mer enn tusen ord og jeg tenkte derfor det var greit å gi dere et bilde til navnet.
Hvis du er en av Krikerne i Student-Krik-Bergen(SKB) tenker du kanskje, å det var et kjent fjes! Er det ikke hun… hun som hoppet opp og sang ”hei, hå nå er det CHRISC igjen…” under infoen på Krik-treningen før påske. Eller hun som hadde et enmannsshow under delestunden på Myrkdalen i vinter. Eller kanskje erindrer du at du har snakket med en overivrig jente på en Krik-trening eller to. Joda, hvis noen av disse minnene dukker opp i hodet ditt nå(eller noe annet), så tenker du nok på riktig person. For i tillegg til å være en i sommerteamet har jeg og gleden av å være leder av arbeidet til CHRISC her i Bergen og har vært det, det siste semesteret.

Her ble det mye Krik, men grunnen til det er fordi ”mitt hjerte står i brann” for KRIK og CHRISC! For det første; fordi det er fantastisk å kunne dele tros-, idretts- og livsglede med så masse bra folk som man finner i KRIK-familien. For det andre; fordi jeg har alltid hatt et hjerte for Afrika og når jeg nå har muligheten til å kombinere KRIK og Afrika kan det ikke bli bedre. Det å ha muligheten til å gi andre barn og unge de samme mulighetene til idretts-, tros- og livsglede og hjelpe dem til å få troen på seg selv er helt fantastisk!

Jeg gleder meg til å bli mer engasjert og se mer av det fantastiske arbeidet CHRISC driver med, med egne øyne, bli kjent med mange fantastiske folk, bli kjent med kulturen og bli sittende igjen med mange nye inntrykk og historier som jeg kan fortelle dere når vi kommer tilbake. Du tenker kanskje; kan Marie bli mer engasjert en det hun allerede er? Å jo da, bare vent å se..
Min drøm er at jeg skal klare å spre en brøkdel av mitt engasjement for Chrisc til SKBere og andre rundt omkring i det norske land.

Hvis du er en Kriker som ikke har vært med i SKB det siste året er kanskje navnet og ansiktet et ukjent fjes. For i motsetning til mange medkrikere har jeg ikke en lang fartstid i Krik. Sannheten er at jeg faktisk først kom ut av Krik-skapet mitt for litt over et år siden. Med dette mener jeg at jeg har alltid vært en skap-Kriker. Jeg synes det er et fantastisk bra opplegg, men det har dessverre ikke vært et veldig stort Krikmiljø der jeg kommer fra, som er Lørenskog for de som lurte, slik at det var først når jeg kom til Bergen for å studere at jeg ble med i Krik. Det å trene har vært min rekreasjon og om du har sett meg i treningsklær opp igjennom oppvekster har det nok enten vært på løpetrening på en friidrettsbane, på løpetur, på sykkelen eller med langrennsski i Østmarka. Med klatreselen opp en klatrevegg, på tennisbanen, i svømmehallen eller på styrkerommet og ”pumpet litt jern” med venner.

Når jeg prøver å være litt mer seriøs finner du meg kanskje i forelesningssaler eller med pensumbøker på lesesalen på realfagsbygget i Bergen. Her sitter jeg og leser meg opp for å bli Lektor Nohre innenfor kjemi, biologi og naturfag, slik at jeg kan dele litt av mitt engasjement for skolefagene til de neste generasjonene.
Jeg elsker nye eventyr og gleder meg til å legge ut på tur med Kerstin og Margrete! :D

Marie


Jeg heter Kerstin, er 22 år gammel og kommer fra Tyskland...ja, helt fra Tyskland. Fra Lübeck, for å være litt mer presis, byen der verdens beste marsipan kommer fra :D
Nå har jeg vært i Bergen i ett år og blitt en fjerdedels fysioterapeut, Og jeg trives veldig i en fin by (det er jo faktisk litt sol innimellom;) med masse koselige (studentKRIK)folk. Før jeg kom til Bergen, kosa jeg meg to år på folkehøgskole - ett år som elev og ett år som stipendiat. Valdres was the place...der var det så flott at jeg ikke kunne annet enn å engasjere meg i elevlaget. Ellers blir det mye KRIK i fritida mi - både i studentKRIK og som leder i Bjørgvin-fengsel - i tillegg mye turn, litt fotball og om vinteren selvfølgelig telemark og snowboard! ;)
Skulle jeg beskrevet meg med tre ord, så måtte det vært positiv, omsorgsfull, glad i å prøve nye ting. Der er kanskje litt derfor jeg har lyst til å reise til Afrika: Oppleve noe nytt, få ta noen utfordringer og ikke minst hjelpe menneskene vi skal treffe ;) Men så har jeg også vært så heldig å fått reist til Kenya med folkehøgskolen, og hvis du har vært der en gang, så vil du tilbake! Jeg ble veldig imponert over Chrisc sitt arbeid og ser fram til å lære masse mer om det :) Gleder meg til å reise til to fargerike land og treffe herlige mennesker!

Håper du har lyst å "bli med oss" på turen, så følg bloggen her...vi snakkes :)
Kerstin

Som et bidrag på trønderkvoten skal også jeg, Margrete Hjellen, være en del av teamet. Jeg er snart 23 år, og da er det virkelig på tide å komme seg ut i den store verden. Som flere år aktiv i skiskyting har jeg besøkt hver minste avkrok i Norge, mens den store verden har jeg fått latt stå urørt fra min side. Afrika har alltid vært en fjern drøm, og jeg er derfor veldig spent nå som avreise nærmer seg.

Jeg gleder meg til å få bli kjent med mennesker der, få oppleve nye kulturer, smake ny mat, se hvordan de lever og ikke minst få se og bidra til det arbeidet CHRISC gjør i Kenya og Tanzania. Jeg håper inntrykkene og opplevelsene vil tenne en liten gnist i meg som kan gjøre at jeg får videreformidlet det vi får være med på til dere der hjemme både nå via bloggen og i etterkant av turen.

Jeg er glad i trening og friluft, og byfjellene i Bergen får jevnlige besøk fra meg. Er glad i å sykle, gå på rulleski, trene styrke og jogge, og på vinteren blir det endel langrenn og noe telemark. Har så smått tatt opp igjen skiskytterkariæren, om ikke nødvendigvis på så høyt nivå. Ellers er det studier som tar mye av tiden min. Jeg har studert både et år med psykologi og fysioterapi, men har nå endelig funnet roen på "Human Ernæring" på universitetet.

I studentKRIKbergen sitter jeg nå for andre året i SNØstyret, og er med på det jeg rekker av KRIK-arrangement i byen. Stortrives i KRIK-miljøet med så mange kjekke folk og ting å finne på hele tiden. Og når jeg nå skal tilbringe fire uker med KRIK-folk i Afrika, så vet jeg at det kommer til å bli bra!

Håper dere vil følge oss på bloggen gjennom sommeren, og som bloggansvarlig på turen skal jeg prøve å sørge for at oppdateringene kommer med (u)jevne mellomrom :)

Margrete



Vi blogges på tur!