Seminaruka er over

Årets team fra studentKRIK Bergen, Chrisc Arusha, og Chrisc Voi

I dag hadde vi siste dag med seminarer. Litt godt å være ferdig, men samtidig rart å tenke på at vi i morgen reiser til Zanzibar og er ferdige med selve Chrisc-turen.

 

Først ute var Marie med seminar om "Culture and crosscultural communication" på tirsdag, så hadde Margrete seminar om "Nutrition" på onsdag, mens Kerstin hadde "Economy and event management" i dag.

Marie deler ut diplomer

I løpet av disse dagene har vi lært mye nytt. Mange nye "Icebreakere", "energizere", at pauser er en god ting, at klokken åtte betyr halv ti, mye nytt om den afrikanske kulturen, sett en veldig iver etter å lære og hatt mange morsomme stunder. Seminarene har tatt så og si hele de siste dagene, men det har vært en veldig fin opplevelse og erfaring. På tirsdag fikk vi også besøkt Fahari-prosjektet her i Voi, hvor de da fremførte to danser for oss.

Fellesbilde med alle som deltok på seminarene!!

Monsteret Marie er løs

Språk kan være et hinder, men hinderet når man leker med barn er så utrolig lavt. Det er fantastisk hvor lett det er å interagere med små barn. Du prøver deg med et lite «mambo?»(How are you?) og får et forsiktig «Poa»(bra) tilbake. Man smiler stort og smilet blir gjengjeldt fra øre til øre. Så kiler man litt og latteren runger. Før de løper bort for ikke å bli kjilt igjen. En annen prøver å nærme seg og en lekende hånd blir strukket ut. Latteren bryter ut og plutselig er jakten på barna(har'n) i gang. Plutselig strømmer unger til og en står omringet av 20-30 unger som med skrekkblandet fryd både har lyst, men samtidig ikke lyst, til å komme i kontakt med dette nye, hvite menneske.

Jeg må gang på gang innse at jeg er i dårligere form en 10 åringer. Jeg prøvde en gang å få tak i en jente jeg hadde prøvd å ta en stund og starter firsprang, men det tar ikke mange meterene før denne 12-åringen har løpt ifra en Marie som løper alt hun kan. Skuffende. Virkelig skuffende. Etter å ha løpt rundt i 10-15 minutter i varmen etter en skare av leende barn gir jeg dem et slitent utrykk og går tilbake. Da hører jeg en sakte, men sikker stigende lyd – som fuglene i istid som samler seg rundt den siste melonen. «Come, come ... come, come, come...» Latter, glede. Livet er herlig!

Det er herlig å se hvor lite som skal til!

I dag prøvde jeg meg på samme strategi – uten hell. Mange begynte å le og løpe unna, men mitt i latterskaren skjærer to rungende, vettskremte SKRIK ut. Det ser ut som om de virkelig har sett et monster og de gråter av full kraft. Gråter er ikke kraftig nok. De vræææler. Jeg vet ikke om jeg selv skal le eller gråte. Er jeg så skummel? Er jeg som tatt ut fra en skrekkfilm.

Akkurat der og da føltes det som det.

Jeg klarte heldigvis og tine dem opp og etter mye blunking med øynene og vist at jeg virkelig ikke er så skummel. Sitter latteren igjen lett. Lettende! :D

- Marie

Glede

En blogg om glede – opplevd på East Africa Cup

(Ja, okay, jeg er blitt litt for ”Afrikansk” -Hakuna Matata – lev I nuet. “Ingen strev, ingen bekymringer” og alle de greiene der. Derfor kommer dette blogginnlegget først nå. Over en uke etter at jeg begynte på innlegget.)

Jeg vil dedikere dette blogginnlegget til Glede! For var det en sinnstemning som står igjen etter East Africa Cup så er det Glede med STOR G! Stemningen sitter lett og for en gangs skyld trenger de ikke bekymre seg for mat og drikke. Glede ved de tre daglige store måltidene med mat og blankt, rent vann servert på store flasker.

Gleden ved å være et nytt sted. For mange var det første gang de befant seg i et annet land og utenfor landsbyen eller nabolandsbyen. Ikke nok med det. De var der alene. Kun omringet av venner, lagspillere og motspillere.

Glede ved mål. Gleden, den inderlige gleden som overstrømmer i det ballen de har kjempet sånn med endelig går inn mellom stengene blir en glede sluppet løs igjennom dansende hofter, salto og rungende jubel fra publikum,

Glede over livet.

Glede når nordmenn prøver å snakke swahili.

Gleden ved å se seg på bilde. Det var ikke få bilder som ble tatt i løpet av disse dagene, men det var like morsomt hver dag en av ungene ble tatt bilde av og fikk se seg selv. En hel flokk samlet seg rundt deg for å prøve å få sett seg selv på skjermen.

Glede når afrikanere for første gang prøver å hoppe på en trampoline. Det var som å se på Bambi på isen.

Så står disse igjen; Idrettsglede, livsglede og trosglede.

En natt i landsbyen og bilder fra fotballcupen i Voi

På søndag hadde vi «hviledag» som vi brukte på å gå i kirken og slappe av. I kirken presenterte vi oss, og som gjester sang vi «Lord, I lift your name on high» med bevegelser forran menigheten. Gudstjenesten var overraskende lik de i Norge. Ikke så mye sang, og litt «kjedelig» i lengden. 

Middag i hagen. Fra venstre: Priscar, Dennis, Marie, Kerstin og Stellah

Marie og Stellah forbereder seminar

I går var det kyllingsuppe og chapati på menyen. Nesten som å lage pannekaker; gøy til å begynne med, men litt kjedelig i lengden. Resultatet ble forøvrig utmerket

Etter kirken dro vi tilbake til Scripture Mission hvor vi slappet av, lagde middag og forberedte litt seminarer. På kvelden dro vi inn til byen hvor vi kjøpte inn matvarer som sukker, mel, smør, brød, juice og ris som vi tok med som gave til familiene i landsbyen. To og en halv time senere enn planlagt kom vi fram dit, og ble ønsket hjertelig velkommen!! Vi fikk være med å koke ugali på kjøkkenet; som var et lite hus av jord med et bål til kokingen. 

Priscar lager ugali

Kerstin

Da ugalien var ferdig kom de bærende med ei høne som også skulle bli en del av middagen. Og hvem skulle slakte; jo vi! Marie ble hovedansarlig å kutte strupen, mens vi fikk oppleve noe nytt ved synet av en sprellende høne uten hode som snurret rundt på bakken. Alle måtte holde høna etterpå, og det var nok morsomt for tilskuerne å se hvordan vi håndterte situasjonen. Ja, litt skepsis var det.

The killer alias Marie

Iiiiikkk! Legg merke til hodet på albuen.

Hallo?

Etterpå tok Stellah og Priscar (de to lederne fra Arusha/Tanzania) hovedansvaret for å flå, klargjøre og lage mat av høna. Vi hjalp til litt, men her så vi helt klart at de har lært noe under oppveksten som vi ikke har. Middagen spiste vi inne på stua, og vi fikk servert gode porsjoner. Ungene satt langs veggen, mens vi fikk sitte i sofaene. De fikk maten etter at vi hadde spist, og da var det bare ugali igjen.TVen skurret i bakgrunnen, og utenom TV og sofaer var det veldig lite der inne. Desto mer gjestfrihet og hjerterom. Som «dessert» fikk vi en veldig søt te med melk. Da klokken nærmet seg 22.00 var det sengetid, og vi ble vist til rommene våre. Marie og Margrete fikk dele ei seng på et rom, mens Kerstin fikk sove i samme seng som ei av jentene der. En intim og minneverdig opplevelse. I løpet av natten våknet vi både av at TVen sto på full guffe, lysene ble skrudd på, vi ble spurt om de skulle følge oss til toalettet og av at bestemora skravlet i stua. Hvor mange timer søvn de hadde vet vi ikke, men mange kan det ikke vært.

Husene i landsbyen. De som bodde der var fem brødre med familiene sine.

Vi sto opp litt før sju om morgenen. Da fikk vi vasket oss i et lite hus hvor de satte frem et kar med vann. Så fikk vi se på melking av kyr, før vi fikk servert frokost som besto av søt te med melk og brød med smør. Før vi dro, hentet vi vann the african way, ved å gå til brønnen og så bære vannet på hodet hjem igjen. Gøy å prøve, men vi trenger nok litt mer trening før vi blir like gode som de afrikanske kvinnene.

Vannbæring

Så har vi noen bilder fra fotballcupen på lørdag. Innlegg om den finnes lenger nede på siden:

Avslapning i skyggen

Rød sand så lang øyet kan se

Styrketrening

Vann er godt i varmen

Stort konkurranseinnstinkt

Kamera, bilder og det å se seg selv på en skjerm er utrolig gøy!

Ankomst Voi og fotballcup

I gaar kom vi frem til Voi etter 7 timer i buss. Her sover vi ogsaa paa Sripture Mission, men av en noe lavere standard enn den i Nairobi. I gaar gjorde vi ikke saa mye. Bare slappet av og dro ut og spiste middag.

I dag sto vi opp i halv 8 tiden og var klar for aa bli hentet av taxi. Fotballcupen skulle starte klokken 9. Halv 9 kom den og en "tuctuc" og hentet oss, vi spiste frokost, handlet vann og mat foer vi kjoerte videre. Ca halv 11 var vi fremme der cupen skulle vaere. Seint? Neida. THIS IS AFRICA! T - A - I!! Kampene begynte ikke foer i 12 tiden, saa vi gikk ikke glipp av noe. Alle kampene ble spilt paa ei hard sandslette (type roed sand man blir utrolig moekkete av), og det var saa som saa med fotballsko paa spillerne. Det var turnering for baade under 14 og under 16 aar. Finalen ble spilt i sekstiden, og etter det har vi spist og dusjet (og man oppdager fort at det ikke hjelper aa bare skylle seg under vannet for aa bli rein) Haandduken ble ogsaa brun....

Det som kanskje har vaert dagens opplevelse er ikke fotballspillingen, men det aa se alle de smaa barna som er rundt paa omraadet. Vi oppdaget fort at Voi er et fattigere sted enn Moshi og Nairobi. Klaerne var hullete og moekkete, mange unger var utrolig tynne og lette, og det var ikke noe problem aa loefte de opp med ei haand og svinge de rundt som en karusell. Har hatt mye goey med de i dag, og det er ikke mye som skal til for at de skal le og ha det goey. Noe som var litt vanskeligere var aa spise lunsjen naar de saa paa. Her har de kanskje ikke spist noe som helst i dag, saa sitter vi med masse vann, broed og frukt. Men vi kan vel ikke redde verden paa en dag, og da turneringen var over delte de ut resten av maten til ungene. Saa, mange inntrykk paa en dag.

Flere av lederene har ogsaa satt et dypt inntrykk paa oss. En av disse er Becky. Hun er en kortvokst ung dame, som om du ser henne fra avstand kan taes for aa vaere 14 aar, men naar man ser henne i aksjon eller faer innsyn av litt av den store visdommen hun sitter med popper det ihvertfall opp et stort smil paa mitt ansikt(Marie). Jeg maa igjen innse at <you shouldn't judge a book by its cover>. Becky startet opp Fahari, som er et jenteprogram for slumjenter, her i Voi for tre aar siden. Uten erfaring, men kun med en manual. Hun maatte gjoere alt fra grasroten. Berolige foreldre og faa de med paa laget, finnet et sted aa vaere og engasjere ungjentene. Det startet med to, saa ble de fire og naa et par aar senere har hun en klasse paa 30 ivrige unge jenter som er blitt forandret gjennom programmet.
Jeg moette Becky foerste gang paa EAC i det hun hadde en alvorsprat med jentene, for som med alle jentegrupper blir det intriger, men maeten hun oppmuntret, loeste konfliktene og loeftet opp jentene var fantastisk aa se. Hun har en helt ekstraordinaer autoritet, et livsmot og evne til aa lede andre jeg virkelig ser opp til. Livsmotoet hennes er aa gjoere alt med PASJON, og ikke paa grunn av egenaere, og ta de sjansene man faar i livet. Liten, saa vell som stor. Ved hjelp av hennes innsatsvilje, staapaamot og pasjon for det hun jobber med har hun klart aa utrette store ting her i Voi!

I morgen skal vi i kirken, og vi har faatt beskjed om aa forberede en sang, saa det kan jo bli spennende. Vi skal ogsaa besoeke landsbyen og overnatte der til mandag. Uten stroem, uten alle fasiliteter, sammen med krypdyr og innsekter: saa det blir nok en opplevelse det ogsaa.

Ellers har vi det bra, og er saa og si friske hele gjengen. Litt magetroebbel har det kanskje vaert de siste dagene, men det begynner aa bli bedre for hele teamet naa.

Vi blogges!

A n m e i n e d e u t s c h e n F r e u n d e . . . ; )

 M o i n   m o i n ,
 t s c h u l d i g u n g ,   d a s s   e s   s o   l a n g e   g e d a u e r t   h a t ,   a b e r   h i e r   k o m m t   d i e   e r s t e   Z u s a m m e n f a s s u n g   u n s e r e r   b i s h e r i g e n   R e i s e   a u f   d e u t s c h .   V i e l l e i c h t   h a b t   i h r   j a   e i n   b i s s c h e n   n o r w e g i s c h   v e r s t a n d e n . . . e s   i s t   i m m e r   w a s   l o s   u n d   d a   i s t   e s   s c h w i e r i g ,   Z e i t   z u   f i n d e n   u m   e t w a s   z u   s c h r e i b e n .

 D i e   e r s t e n   s e c h s   T a g e   u n s e r e   R e i s e   h a b e n   w i r   i n   M o s h i ,   T a n s a n i a   b e i m   E a s t   A f r i c a   C u p   ( E A C )   v e r b r a c h t .   E A C   i s t   O s t - A f r i k a s   g r ö ß t e s   T u n i e r   f ü r   J u g e n d l i c h e ,   d i e   i n   F u ß b a l l ,   V o l l e y b a l l   u n d   S i t z v o l l e y b a l l   k o n k u r r i e r e n .   H i n z u   k o m m t ,   d a s s   j e d e r   S p i e l e r   m o r g e n s   a n   e i n e m   S e m i n a r   ü b e r   z u m   B e i s p i e l   c u l t u r e ,   A i d s ,   l e a d e r s h i p ,   t e a m w o r k . . . t e i l n e h m e n   m u s s .   M o t t o   d e s   E A C   i s t :   L e a r n i n g   t h r o u g h   s p o r t s .
 U n s e r e   A u f g a b e   w a r   a m   e r s t e n   T a g   b e i m   E i n q u a t i e r e n   z u   h e l f e n .   D i e   T e a m   k a m e n   a n ,   m u s s t e n   s i c h   r e g i s t r i e r e n ,   b e k a m e n   E s s e n g u t s c h e i n e ,   D e c k e n ,   H y g i e n e a r t i k e l   u n d   a l l e   e i n   B a n d   u m s   H a n d g e l e n k .   U n d   d a s   w a r   e i n   C h a o s ! !   D i e   w u s s t e n   n i c h t ,   w o   s i e   h e r k a m e n ,   w o   s i e   h i n   s o l l t e n ,   w o   i h r   T r a i n e r   w a r ,   w i e   v i e l e   s i e   w a r e n ,   o b   s i e   a l l e   S a c h e n   b e k o m m e n   h a t t e n . . .   T I A      t h i s   i s   A f r i c a !   M a n   m u s s t e   e i n f a c h   a k z e p t i e r e n ,   d a s s   d a s   A f r i k a   i s t   u n d   d a s s   d a s   C h a o s   d a z u   g e h ö r t .   Z u d e m   s i n d   A f r i k a n e r   e s   g e w o h n ,   z u   w a r t e n   u n d   d e s w e g e n   b r a c h t e   m a n   a u c h   e i g e n t l i c h   n i c h t   z u   s t r e s s e n ,   w e i l   e s   d e n e n   n i c h t s   a u s m a c h t   e i n   b i s s c h e n   z u   w a r t e n .   E s   w a r   g a r n i c h t   s o   l e i c h t ,   d a s   C h a o s   z u   a k z e p t i e r e n ,   a b e r   n a c h   u n d   n a c h   h a t t e   m a n   s i c h   d r a n   g e w ö h n t   u n d   w i r   h a b e n   d a n n   a u c h   a l l e   s u p e r   z u s a m m e n g e a r b e i t e t .   D i e   s e c h s   S t u n d e n ,   d i e   w i r   d a   h i n   u n d   h e r   g e l a u f e n   s i n d ,   g i n g e n   z i e m l i c h   s c h n e l l      u n d   e s   w a r   g u t   d a n a c h   w i e d e r   n a c h   H a u s e    z u   k o m m e n   u n d   a l l e   E i n d r ü c k e   z u   v e r d a u e n .   D i e   a n d e r e n   T a g e   h a b e n   w i r   m i t   A n f e u e r n   u n d   m i t   L e u t e - K e n n e n l e r n e n   v e r b r a c h t .

 A m   S a m s t a g   w a r   F i n a l t a g .   N e b e n   d e n   F i n a l e n   i n   a l l e n   K a t e g o r i e n ,   s p i e l e n   w i r   e i n   F u ß b a l l s p i e l   g e g e n   d i e   A f r i k a n e r      u n d   g e w a n n e n   i m   E l f m e t e r s c h i e ß e n   ; )   E s   w a r   e i n e   s u p e r   S t i m m u n g   d e n   g a n z e n   T a g   l a n g   u n d   e s   h a t   e c h t   S p a ß   g e m a c h t ,   z u   z u g u c k e n ! !

 A m   S o n n t a g   g i n g   d i e   R e i s e   w e i t e r   n a c h   N a i r o b i ,   w o   w i r   d i e   a f r i k a n i s c h e n   L e i t e r ,   m i t   d e n e n   w i r   a n s c h l i e ß e n d   w e i t e r r e i s e n   w e r d e n ,   k e n n e n   l e r n e n   u n d   S e m i n a r e   a u s a r b e i t e n   s o l l e n .   A n f a n g s   h a t t t e n   w i r   e i n   b i s s c h e n   T e a m b u i l d i n g   u n d   S e m i n a r e   z u   T h e m e n   w i e   i n t e r c u l t u r a l   c o m m u n i c a t i o n ,   s p o r t   a n d   d e v e l o p m e n t   u n d   h o w   t o   o r g a n i z e   a n   e v e n t .   E s   i s t   e i n e   s u p e r   G r u p p e   u n d   e s   m a c h t   e c h t   S p a ß   m i t   d e n e n     i n   d e r   F r e i z e i t   z u s a m m e n   z u   s e i n   u n d   V o l l e y b a l l   e t c   z u   s p i e l e n .   G e s t e r n   s o l l t e n   w i r   d a n n   m i t   d e n   S e m i n a r e n   a n f a n g e n      a b e r   d a s   w a r   g a r n i c h t   s o   l e i c h t . . . s o w o h l   d i e   V o r s t e l l u n g e n   w i e   e i n   S e m i n a r   s e i n   s o l l ,   a l s   a u c h   d i e   A r b e i t s w e i s e n   g i n g e n   w e i t   a u s e i n a n d e r      K u l t u r u n t e r s c h i e d e   i s t   w o h l   d a s   S t i c h w o r t   ; )   E s   i s t   a u c h   e i n   b i s s c h e n   n e r v i g ,   w e n n   m a n   a r b e i t e n   w i l l   u n d   d a n n   a l l e   5   M i n u t e n   i r g e n d e i n   T e l e f o n   k l i n g e l !
 M a n   l e r n t   e c h t   v i e l ,   a b e r   d a s   k o s t e t   a u c h   e n t s p r e c h e n d   K r a f t !   U n d   a b e n d s   h a t   m a n   j a   a u c h   L u s t   n o c h   m i t   d e n   a n d e r e n   z u   s i t z e n ,   p l a u d e r n   u n d   K a r t e n   z u   s p i e l e n   ( d a s   i s t   w i e   f o l k e h ø g s k o l e ,   h e h e )   u n d   e s   w i r d   d e m   e n t s p r e c h e n d   s p ä t . . .

 M o r g e n   r e i s e n   w i r   a u s   B e r g e n   u n d   n o c h   v i e r   A f r i k a n e r   w e i t e r   n a c h   V o i   i n   K e n i a ,   w o   w i r   e i n e   W o c h e   s e i n   w e r d e n   u n d   u n t e r   a n d e r e m   u n s e r e   s u p e r v o r b e r e i t e t e n   S e m i n a r e   h a b e n   w e r d e n   ; )

Seminarer og gruppearbeid

Dette innleget ble skrevet paa torsdag, men hr ikke faatt lagt det ut foor naa pga mangel paa internett:

N å   h a r   v i   a l l e r e d e   v æ r t   i   N a i r o b i   i   f e m   d a g e r: t i d a   f l y r ! !  S e l v   o m   den n e   u k a   e g e n t l i g   s k u l l e   v æ r e   l i t t   r o l i g   e t t e r   e n   g a n s k e   h e k t i s k   uke   p å   E a s t   A f r i c a   C u p ,   s å   e r   d e t   o p p l e g g   f r a   m o r g e n e n   t i l   k v e l d.  D e t   k o s t e r   k r e f t e r ,   m e n   e r   v e l d i g   l æ r e r i k t .  

 S o m   v a n l i g   b e g y n n e r   v i   d a g e n   m e d   e n   s t i l l e   t i m e......d e t   e r   d e i l i g   å   h a   e n   t i m e   f o r   s e g   s e l v   o g   b a r e   l a   t a n k e n e   g å r   s i n   v e i . . .   E t t e r p å   er   d e t   s e m i n a r   o m   t e m a e r   s o m   « s p o r t   a n d   d e v e l o p m e n t » ,   « i n t e r c u l t u r a l   c o m m u n i c a t i o n »   o g   « o r g a n i z i n g   o f   events»                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                              

 

Bjarte Øen holder seminar om "Intercultural communication"

Man skulle tro at når man er i Afrika så skinner solen og varmen vil føles ubehagelig varm, men her er det rett og slett småkaldt. Solen har glimret med sitt fravær i dag, og temperaturen kan ikke være stort mer enn 20 grader. Kanskje er det like greit siden store deler av dagene går med til seminarene. I dag har vi også begynt planleggingen av fotballcupen vi skal være med å arrangere når vi kommer til Voi, og seminarene vi skal holde der.

Ja, vi skylder paa internettet naar det kommer til oppsett v dette inlegget ogsaa....